Depresjon
Mange mennesker opplever depresjon i løpet av livet, og det er en vanlig psykisk lidelse. Depresjon er en stemningslidelse som forårsaker vedvarende tristhet, lav energi og redusert interesse for hverdagslige aktiviteter. Det er ikke et tegn på svakhet, det er en anerkjent medisinsk tilstand som påvirker hvordan du tenker, føler og fungerer. Hvis symptomene har vart i mer enn to uker, kan en faglig vurdering være nyttig.
Hva er depresjon?
Depresjon er en stemningslidelse som kjennetegnes av vedvarende følelser av tristhet, tomhet eller håpløshet, eller av redusert interesse for aktiviteter man tidligere satte pris på inkludert arbeid, relasjoner og grunnleggende egenomsorg.
Depresjon diagnostiseres i Norge basert på kriteriene i ICD-10, diagnosesystemet som brukes av det norske helsevesenet. En diagnose krever klinisk utredning. Dessuten er ikke depresjon det samme som vanlig tristhet. Tristhet er en normal reaksjon på noe smertefullt. Depresjon vedvarer uavhengig av omstendigheter, og den har en tendens til å forverres i stedet for å gi seg av seg selv.
I motsetning til normale emosjonelle reaksjoner på livets utfordringer, varer depresjon lenger. Symptomene vedvarer vanligvis i minst to uker, men mange opplever depresjon i måneder eller til og med år uten å søke hjelp. Depresjon kan ramme mennesker i alle aldre, med alle bakgrunner og livssituasjoner.
Ifølge FHI rapport
Depresjon er en av de vanligste psykiske helsetilstandene i verden. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), vil depresjon ramme omtrent 1 av 5 nordmenn i løpet av livet, og rundt 1 av 10 i løpet av et gitt år.
Depresjonsdiagnose
Diagnose: I Norge diagnostiseres depresjon i henhold til ICD-10 kriteriene, og diagnosen krever en klinisk utredning.
Viktig forskjell: Sorg er en normal reaksjon på noe smertefullt, mens depresjon vedvarer uavhengig av omstendighetene.
Depresjon og symptomer
De vanligste symptomene på depresjon
Depresjon påvirker både følelsesmessig og fysisk velvære. Symptomene varierer fra person til person.
Vanlige følelsesmessige symptomer inkluderer:
Vedvarende tristhet eller nedstemthet
Følelse av håpløshet eller pessimisme
Redusert motivasjon
Tap av interesse for hobbyer og aktiviteter
Irritabilitet eller frustrasjon
Skyldfølelse, følelse av verdiløshet eller selvkritikk
Vansker med å oppleve glede
Økt sensitivitet for avvisning
Tidlige tegn på depresjon
Familiemedlemmer, venner eller kolleger kan legge merke til tegn før personen selv gjør det. Her er vanlige tegn på depresjon:
Hva er alvorlighetsgradene av depresjon?
Det finnes flere anerkjente former, og de skiller seg i intensitet, varighet og utløsende årsak.
Mild depresjon
Gir ofte merkbare symptomer, men hindrer ikke daglig fungering. Kan ofte håndteres med selvhjelpstiltak og psykologisk støtte.
Moderat depresjon
Påvirker dagliglivet mer betydelig konsentrasjon, jobb og relasjoner blir alle berørt. Terapi anbefales vanligvis, noen ganger sammen med medisiner.
Alvorlig depresjon
Alvorlig depresjon fører til intens følelsesmessig lidelse og betydelig funksjonsnedsettelse. Personen kan streve med grunnleggende daglige aktiviteter som å stå opp, spise eller opprettholde relasjoner.
Hva kan forårsake depresjon?
Depresjon har ikke én enkelt årsak. Faktorene kan være biologiske, psykologiske og sosiale også kjent som den biopsykososiale modellen.
Biologiske faktorer
Genetikk spiller en rolle; depresjon går igjen i familier, selv om det å ha en slektning med depresjon ikke betyr på du selv vil utvikle det.
Hjernekjemi er også involvert: nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og dopamin bidrar til å regulere humøret, og forstyrrelser i disse kan spille inn.
Hormonelle endringer, som under graviditet, etter fødsel eller i overgangsalderen, kan også være medvirkende faktorer.
Fysisk sykdom, kroniske smerter, skjoldbruskkjertelproblemer og søvnforstyrrelser øker alle sårbarheten.
Psykologiske faktorer
Personlighetstrekk som perfeksjonisme, lav selvfølelse eller tendens til bekymring kan øke risikoen for depresjon.
Negative tankemønstre og kognitive forvrengninger, som katastrofetenkning eller svart hvitt tenkning, kan opprettholde depressiv episoder.
Barndomsopplevelser, inkludert traumer, omsorgssvikt eller trykk, kan forme følelsesregulering og øke sårbarheten senere i livet.
Kronisk stress og uløste følelsesmessige konflikter kan gradvis svekke motstandskraften og bidra til depresjon.
Sosiale og miljømessige faktorer
Store livshendelser som skilsmisse, trykk av jobb, økonomiske vansker eller sorg kan utløse depresjon.
Sosial isolasjon og ensomhet, spesielt over lengre perioder, øker risikoen for å utvikle depresjon betydelig.
Vanskelige arbeidsforhold, mobbing, diskriminering eller å bo i utrygge omgivelser bidrar til kronisk stress og depresjon.
Rusbruk, inkludert alkohol og narkotika, kan både bidra til og forverre depressive symptomer over tid.
Finnes det ulike typer depresjon
Depresjon er ikke én enkelt tilstand. Det finnes flere ulike former. Vanlige typer depresjon inkluderer.
Klinisk depresjon
Klinisk depresjon innebærer betydelige symptomer som forstyrrer daglig fungering. Det er ofte det folk mener når de bruker begrepet "depresjon".
Kronisk depresjon
Kronisk depresjon, også kalt vedvarende depressiv lidelse (dystymi), innebærer depressive symptomer som varer i to år eller lenger.
Tilbakevendende depresjon
Noen opplever gjentatte episoder med depresjon gjennom livet, med perioder med bedring imellom.
Fødselsdepresjon
Rammer nybakte mødre etter fødsel, og går utover den vanlige "barseltåren" som ofte følger en fødsel. Det er vanligere enn mange tror, og svært behandlingsbart.
Sesongbasert depresjon (vinterdepresjon)
Følger et sesongmessig mønster, og oppstår oftest på høsten og vinteren. Både lysterapi og psykologisk behandling brukes.
Psykotisk depresjon
Dette er en alvorlig form der depresjon ledsages av psykotiske symptomer som hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Krever spesialisert psykiatrisk behandling. Gjennom vårt samarbeid med Psykiater.no kan du bli henvist internt dersom du trenger psykiatrisk hjelp.
Depresjon og andre vansker som ofte opptrer sammen
Depresjon opptrer sjelden alene. Forskning har vist at mellom 15 % og 44 % av personer med depresjon også har en angstdiagnose, og denne samtidige forekomsten er påvist over hele Norge.
Depresjon og angst
Depresjon og søvnproblemer
Depresjon og ADHD
Depresjon og stress eller utbrenthet
Andre viktige forhold
Depresjon og angst
Angst og depresjon forekommer ofte samtidig. Angst handler gjerne om bekymringer for fremtiden, mens depresjon ofte er knyttet til håpløshet i nåtiden. En utredning kan bidra til å avklare hva som skjer. Kognitiv atferdsterapi er en av metodene som brukes ved begge tilstandene.
Se vår angstside →Trenger du en utredning?
Psykolog.no hjelper deg med å finne psykologer med ekspertise innen ADHD utredning og behandling av tilstander som opptrer sammen.
Hvordan vurderes depresjon?
Depresjon diagnostiseres ikke gjennom en blodprøve eller ett enkelt spørreskjema. Den vurderes derimot gjennom en klinisk samtale mellom deg og en helsepersonell.
En psykolog eller lege vil spørre om symptomene dine. Hvor lenge de har vart, hvor intense de er, og hvor mye de påvirker hverdagen din. De vil også spørre om din historikk, og om du har hatt depresjon tidligere. Dette kalles et klinisk intervju.
Spørreskjemaer og screeningverktøy kan brukes for å kartlegge mønsteret og alvorlighetsgraden av symptomene. Det formelle diagnostiske rammeverket som brukes i Norge, er ICD-10. For å oppfylle de diagnostiske kriteriene for depresjon må symptomene ha vært til stede i minst to uker og forårsake en meningsfull forstyrrelse i dagliglivet.
Still deg selv disse spørsmålene om depresjon
Disse spørsmålene kan hjelpe deg med å få et klarere bilde. De er ikke en diagnose. Bare en fagperson kan gi deg det.
Disse spørsmålene kan hjelpe deg med å legge merke til hvordan du har følt deg. De er ikke en test eller en diagnose; bare en profesjonell utredning kan avklare dette. Hvis du kjenner deg igjen i flere av dem, og de har vart i mer enn to uker, kan en profesjonell utredning være nyttig.
HUSK
Ved moderat eller alvorlig depresjon er ikke selvhjelp alene nok. Kombiner alltid selvhjelpstiltak med profesjonell hjelp fra en psykolog eller lege.
Har jeg følt meg trist, tom eller følelsesløs mesteparten av de siste to ukene?
Har jeg mistet interessen for ting jeg tidligere likte å gjøre?
Føler jeg meg verdiløs, eller som om jeg ikke betyr noe?
Føler jeg på jeg ikke har energi eller lyst til å gjøre noe som helst?
Føler jeg på ting aldri kommer til å bli bedre?
Depresjon hos barn og
ungdom
Depresjon kan forekomme hos barn og ungdom. Symptomene ser ofte annerledes ut enn hos voksne. Irritabilitet kan være vanligere enn tristhet. Skolevegring, tilbaketrekning fra venner, tap av interesse for hobbyer, endringer i søvn og følelsesmessige utbrudd kan være tegn på depresjon.
Foreldre bør søke profesjonell hjelp dersom symptomene vedvarer i mer enn to uker og forstyrrer daglig fungering.
Hvordan behandles depresjon av psykologer?
For de fleste er psykologisk terapi den anbefalte førstelinjetilnærmingen, spesielt ved mild til moderat depresjon. Det finnes behandlinger, og riktig valg avhenger av din individuelle situasjon.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) for depresjon
Kognitiv atferdsterapi (CBT) for depresjon fokuserer på to ting. Den hjelper personen med å identifisere og utfordre de negative selvoppfatningene som nærer depresjonen, som "jeg er verdiløs" eller "ingenting kommer noensinne til å bli bedre".
For det andre brukes en teknikk som kalles "atferdsaktivering", som innebærer å gradvis øke aktivitet og engasjement i livet, selv når motivasjonen mangler. Aktivitet i seg selv bedrer humøret over tid.
CBT hjelper deg med å identifisere tankemønstrene som opprettholder depresjonen, som vedvarende selvkritikk, håpløshet eller unngåelse, og arbeider med å endre dem gjennom både samtale og praktiske øvelser.
Atferdsaktivering
Når depresjon er til stede, har man en tendens til å trekke seg tilbake fra aktivitet og fra ting som gir glede eller en følelse av mestring. Denne tilbaketrekningen forverrer depresjonen.
Atferdsaktivering er en strukturert tilnærming som fungerer ved gradvis å gjeninnføre meningsfulle aktiviteter, selv når motivasjonen er lav. Den er nært beslektet med CBT og er effektiv som en frittstående behandling ved mild til moderat depresjon.
Interpersonlig terapi (IPT)
IPT fokuserer på sammenhengen mellom humør og mellommenneskelige problemer, som sorg, rolleoverganger, relasjonskonflikter og sosial isolasjon.
Den er spesielt nyttig når depresjonen har en tydelig sosial eller relasjonell sammenheng.
Medisiner mot depresjon
Antidepressiva er førstelinjebehandlingen ved moderat til alvorlig depresjon. De tar to til fire uker før de virker fullt ut. En psykiater vil følge opp responsen og justere dosen eller bytte medisin ved behov.
Hva kan du gjøre selv når du er deprimert
Selvhjelp er ikke en erstatning for profesjonell støtte ved moderat eller alvorlig depresjon. Men ved milde symptomer, eller ved siden av terapi, er det ting som hjelper og det handler ikke om å prøve hardere eller tenke mer positivt.
Gjør én liten aktivitet hver dag
Selv når du ikke har lyst. Det å gjøre ting løfter humøret over tid.
Gå en kort tur ute
Hver dag. Både lys og bevegelse bedrer humøret.
Hold kontakten
Med minst én person, selv om det bare er en kort melding.
Oppretthold en grunnleggende rutine
For søvn, måltider og oppvåkning.
Vær tålmodig med deg selv
Endring tar tid; små, konsekvente steg betyr mer enn store sprang.
HUSK
Ved moderat eller alvorlig depresjon er ikke selvhjelp alene nok. Kombiner alltid selvhjelpstiltak med profesjonell hjelp fra en psykolog eller lege.
Når bør du søke hjelp?
Mange venter for lenge med å søke hjelp fordi de håper det går over av seg selv. Her er tydelige tegn på når du bør kontakte en lege eller psykolog.
Symptomer i mer enn to uker
Fungerer dårlig på jobb/skole eller hjemme
Trukket deg tilbake fra venner og familie
Sover mye dårligere eller mye mer enn normalt
Har hatt depresjon tidligere
Selvhjelp og egenomsorg hjelper ikke
HVA SKAL JEG GJØRE HVIS JEG HAR TANKER OM Å IKKE VILLE LEVE?
Søk hjelp umiddelbart. Kontakt det psykiske helseteamet eller fastlegen din. Ved akutt , ring 113.
Depresjonsbehandling hos Psykolog
Hos Psykolog.no tilbyr vi utredning og behandling av depresjon. Våre psykologer tilbyr et trygt og støttende miljø der du kan forstå de underliggende årsakene og få praktiske strategier for å komme deg videre.
Enten du opplever milde depressiv symptomer, kronisk depresjon, tilbakevendende depresjon, eller depresjon sammen med ADHD eller angst, kan vi hjelpe deg med å finne støtten som passer dine behov.
Spørsmål & svar
Fortsatt usikker på om det å snakke med en psykolog er riktig neste steg? Bestill en første samling.
Dette er spørsmålene folk oftest stiller oss før de booker sin første konsultasjon.
Klar til å ta det første steget
Det krever mot å søke hjelp, ikke svakhet. Psykolog.no hjelper deg med å finne en psykolog med erfaring i å behandle depresjon.
Bestill time