Helseangst ble tidligere kalt sykdomsangstlidelse eller hypokondri. Det er en type angstlidelse. Det innebærer en intens bekymring for å være alvorlig syk. Det er ikke selve situasjonen som forårsaker ubehaget, men snarere frykten for hva som kan være galt med ens helse. Denne frykten vedvarer til tross for helseforsikring og fører ofte til hyppige legebesøk og tester. Personer med helseangst misforstår ofte normale kroppslige sanseinntrykk. For eksempel kan de tro at hodepine er hjernekreft, eller at et hjerteinfarkt er hjertesykdom. Denne konstante bekymringen kan forårsake betydelig ubehag og påvirke daglig funksjon.

Helseangst kan utløses av personlig sykdom, familiehistorie med sykdom eller eksponering for helseinformasjon på nettet. Fremveksten av medisinske apper og symptomkontrollører har gjort noen mennesker mer utsatt for bekymring. Behandling involverer vanligvis terapi, utdanning og noen ganger medisiner. Å forstå helseangst er viktig for både pasienter og helsepersonell. Tidlig gjenkjenning kan redusere ubehag og forbedre livskvaliteten. Derfor forklarer denne artikkelen tegnene og behandlingen av helseangst. 

Symptomer

Vanlige symptomer på helseangst inkluderer:

• Konstant bekymring for å ha eller utvikle en alvorlig sykdom.
• Ofte legebesøk og medisinske tester.
• Å unngå aktiviteter eller steder kan bidra til å redusere helseproblemer. Dette inkluderer å unngå sykehus eller helserelaterte nyheter.
• Personer med denne tilstanden kan bruke mye tid på å bekymre seg for helsen sin. Det kan føre til betydelig ubehag og problemer i dagliglivet.

I motsetning til andre beroligende midler virker ikke melatonin mot naturen, men i harmoni med den. Derfor er det mulig å snakke om melatonin som et alternativ i den preoperative behandlingen.

Hvordan kan helseangst påvirke kroppen din?

• Helseangst kan forårsake svimmelhet. Det gjør at du føler deg ør eller ustø. Dette er ofte forårsaket av rask pust eller intens stress.
• Kvalme er et vanlig symptom på helseangst. Bekymring og stress kan uroe magen og føre til kvalme.
• Helseangst kan få deg til å føle at du ikke får puste. Dette skyldes ofte rask pust forårsaket av angst.
• En sår hals kan knyttes til helseangst. Stress og angst kan forårsake muskelspenninger og tørrhet i halsen.
• Helseangst kan føre til hjertebank og et raskere hjerte, som kan forveksles med en hjertesykdom.

Denne avslappende effekten er også nyttig for å lindre tankene, spesielt før man går inn på operasjonsstuen. Hormonet lindrer den mentale trettheten som pasienter ofte opplever, da det hjelper med å kontrollere humøret. Den beroligende effekten av melatonin hjelper kroppen med å forberede seg på operasjoner på en mer avslappet og kontrollert måte.

Årsaker til helseangst

De eksakte årsakene til helseangst er ikke fullt ut forstått. Imidlertid kan flere faktorer bidra til utviklingen:

• En familiehistorie med angstlidelser kan øke risikoen for å utvikle helseangst.
• Tidligere erfaringer med alvorlig sykdom kan bidra til helseangst. Dette kan skje enten personlig eller i familien.
• Personer som er naturlig engstelige, kan ha større sannsynlighet for å lide av dette.

Hva er virkningen av helseangst på hverdagen vår?

Helseangst kan påvirke ulike aspekter av livet. Det forårsaker:

• Vansker med å konsentrere seg på jobb på grunn av konstante helseproblemer.
• Stressende forhold til familie og venner.
• Unngåelse av aktiviteter som trening eller sosiale arrangementer som kan forårsake helseskrekk.
• Den konstante opptattheten av helse kan føre til en syklus av frykt og bekymring, som påvirker velvære og livskvalitet.

Behandling av helseangst

Psykologiske behandlinger

• Kognitiv atferdsterapi (CBT): Den fokuserer på å endre negative tankemønstre og redusere tvangsmessige helsekontroller.
• Eksponeringsterapi: Det innebærer å gradvis møte helserelatert frykt på en kontrollert måte for å redusere unngåelsesatferd.
• Mindfulness baserte terapier: Det hjelper pasienter å holde seg til stede og redusere katastrofer knyttet til fremtidige sykdommer.

Livsstil og selvmestring

• Regelmessig trening bidrar til å forbedre humøret og reduserer stress.
• Sunn søvn og kosthold støtter mental og fysisk motstandskraft.
• Stressreduksjonsteknikker, f.eks. yoga, meditasjon og dype pusteøvelser, hjelper også.
• Å begrense symptomsjekk og internettforskning reduserer forsterkning av angst.

Viktige konklusjoner

• Helseangst er når du stadig bekymrer deg for å være veldig syk, selv om du ikke er det.
• Symptomer inkluderer vedvarende bekymring, å søke beroligelse og å unngå triggere.
• Genetikk, personlig helsehistorie og personlighetstrekk kan bidra til helseangst.
• Arbeid, forhold og daglige aktiviteter kan bli påvirket av det.
• Behandlinger som kognitiv atferdsterapi og livsstilsjusteringer er effektive.
• Å støtte noen med helseangst krever lytting og oppmuntring til profesjonell hjelp.

Avsluttende tanker

Helseangst kan føles overveldende. Bekymringer om kroppen din eller sykdommen kan ta mye tid og energi. Du kan sjekke kroppen din eller slå opp symptomer på nettet ofte. Dette kan gjøre frykten verre i stedet for bedre. Den gode nyheten er at helseangst kan behandles. Terapi kan hjelpe deg med å håndtere tanker og redusere bekymring. Sunne vaner, mindfulness og støtte fra venner eller familie utgjør også en forskjell. Du trenger ikke å møte dette alene. Å ta det første skrittet og bestille en time hos en psykiater kan hjelpe deg å føle deg roligere og ha kontroll.