Vi er (DPS), en privat tilbyder av psykiatrisk og psykologisk behandling. Vi er ikke tilknyttet det offentlige DPS systemet i Norge.

Vårt nettverk for psykisk helse

Depresjon

Depresjon er en stemningslidelse som påvirker hverdagen din. Det innebærer å føle seg nedfor over lengre tid, i tillegg til å miste interessen for ting du vanligvis liker, føle deg mindre energisk og slite med å komme gjennom dagen. Det er ikke vanlig tristhet. Det er en klinisk tilstand, og den kan behandles. De fleste blir bedre når de får riktig støtte.

Hva er depresjon?

Depresjon (depresjon, depressiv lidelse, depressiv episode) er en klinisk stemningslidelse som kjennetegnes av vedvarende nedtrykthet, tap av interesse eller glede, og følelser av redusert energi. Disse symptomene varer vanligvis i minst to uker og kan påvirke dagliglivet betydelig. Unipolar depresjon er forskjellig fra de depressive episodene ved bipolar lidelse. Den påvirker tankene, følelsene, kroppen og atferden din, men den gode nyheten er at den kan behandles.

Hva er forskjellen mellom tristhet og depresjon?

Hva er forskjellen mellom tristhet og depresjon?

Sorg er en naturlig reaksjon på tap med sitt eget forløp. Den kan sameksistere med depresjon eller utvikle seg til det. Vurdering er nødvendig hvis sorg og depresjon vedvarer, er gjennomgripende, forårsaker funksjonsnedsettelse eller inkluderer tanker om å ikke ville leve.

Depresjon vs utbrenthet

Depresjon vs utbrenthet

Utbrenthet er arbeidsrelatert utmattelse, mens depresjon er en klinisk tilstand som påvirker alle områder, ikke bare arbeid. De overlapper hverandre, men er forskjellige: utbrenthet bedres vanligvis med hvile, mens depresjon krever klinisk behandling.

Tristhet eller depresjon?

Talk therapy icon En normal reaksjon på vanskelige situasjoner.
En vedvarende psykisk helsetilstand.
Psychotherapy icon Vanligvis knyttet til en spesifikk hendelse eller et problem.
Kan oppstå uten klar grunn.
Talk treatment icon Følelser kan komme og gå.
Følelsene vedvarer og påvirker hverdagen.
Supportive conversations icon Du kan fortsatt oppleve positive følelser.
Positive følelser kan føles begrensede eller fraværende.
Individual conversations icon Bedrer seg vanligvis med tiden.
Krever ofte profesjonell støtte og behandling.
Du kan gråte eller føle deg opprørt.
Du kan føle deg tom, nummen eller frakoblet i stedet for trist.
Melankoli og endogen depresjon

Melankoli og endogen depresjon

Tungt sinn er et tradisjonelt norsk begrep som refererer til melankoli. Endogen depresjon er en del av det gamle skillet mellom endogen og reaktiv depresjon. Både ICD-10 og ICD-11 kategoriserer depresjon basert på alvorlighetsgrad og episodemønstre, snarere enn deres antatte årsaker.

Hva er symptomene på depresjon?

Depresjon presenterer seg på tvers av fysiske, kognitive og emosjonelle domener.
ICD-10 definerer tre kjernesymptomer, tilleggssymptomer og alvorlighetsgradsklassifisering basert på antallet som er tilstede. Symptomene må vedvare i minst to uker og forårsake betydelig funksjonsnedsettelse.

symptomene på depresjon

De fem kjernesymptomene på depresjon

ICD-10 definerer nøyaktig tre kjernesymptomer:

ICD-10 definerer nøyaktig tre kjernesymptomer:

Redusert energi og økt tretthetsfølelse

Nedtrykthet

Tap av interesse og glede (anhedoni)

Døgnvariasjon: Hvorfor morgenen er tyngst

Døgnvariasjon: Hvorfor morgenen er tyngst

Mange som lider av depresjon, spesielt melankolsk depresjon, opplever ofte at symptomene er verst om morgenen, med en svak forbedring utover dagen. Å våkne tidlig om morgenen er et vanlig mønster som denne tilstanden fører med seg.

Hvordan påvirker depresjon hverdagen?

Hvordan påvirker depresjon hverdagen?

Symptomer er det du opplever; de gjenspeiler virkelig hvordan du føler deg. Når du finner sosial tilbaketrekning, kan det gjøre at du føler deg mer frakoblet og forverre følelsen av depresjon. Dette skaper en utfordrende syklus: å være passiv kan føre til mer depresjon, noe som igjen gjør det vanskeligere å engasjere seg. Heldigvis virker atferdsaktivering direkte for å bryte denne syklusen og hjelpe deg å føle deg mer tilkoblet og aktiv.

Hva er typene depresjon?

Depresjon presenterer seg i anerkjente mønstre som varierer i symptomer, forløp og behandlingsimplikasjoner.

Mild
Viktig forskjell Funksjonsevnen svekket, men opprettholdt
Behandlingsimplikasjon Psykologisk behandling først; medisinering ikke rutinemessig
Moderat
Viktig forskjell Betydelig funksjonsnedsettelse
Behandlingsimplikasjon Psykologisk behandling; medisinering ofte indisert
Alvorlig
Viktig forskjell Alvorlig svekkelse; kan inkludere psykose
Behandlingsimplikasjon Kombinert behandling; medisinsk vurdering er nødvendig
Tilbakevendende depressiv lidelse
Viktig forskjell Tilbakefallsforebygging blir sentralt
Behandlingsimplikasjon Vedlikeholdsbehandling etter rekonvalesens
Dystymi
Viktig forskjell Ofte opplevd som personlighet
Behandlingsimplikasjon Langtidsbehandling; ofte glemt i årevis
Ikon: metakognitiv terapi Atypisk
Viktig forskjell Invers av typisk bilde
Behandlingsimplikasjon Ulike medisinresponser
Melankolsk/somatisk syndrom
Viktig forskjell ICD-10 somatisk syndromspesifiser
Behandlingsimplikasjon Spesifikke behandlingsimplikasjoner
Ikon: arbeid og relasjoner Sesongbasert
Viktig forskjell Vinterovervekt
Behandlingsimplikasjon Lysterapi; standardbehandling
Psykotisk
Viktig forskjell Stemningskongruent innhold
Behandlingsimplikasjon Hastevurdering av spesialist
Ikon: daglige gjøremål Opprørt
Viktig forskjell Ikke den forventede nedgangen
Behandlingsimplikasjon Ledelsen er forskjellig

Andre typer depressive lidelser

Tilbakevendende depressiv lidelse

Gjentatte depressive episoder med bedring mellom dem. Rundt halvparten av de som har hatt én episode opplever flere episoder. Forebygging av tilbakefall blir sentralt. Tilbakefall er ikke behandlingssvikt.

Dystymi og vedvarende depressiv lidelse

Mange lever med vedvarende nedtrykthet som varer i to år eller mer, og tenker ofte på det som bare “hvordan jeg har det”. Det er derfor det kan gå ubehandlet over så lang tid. Husk at hjelp er tilgjengelig, og du trenger ikke å møte dette alene.

Atypisk depresjon

Følelser av økt søvn og appetitt, humørsvingninger og tyngde i lemmene kan noen ganger overses fordi disse tegnene er det motsatte av det som vanligvis forventes. Det er viktig å gjenkjenne disse følelsene, selv om de virker uvanlige.

Melankolsk depresjon og somatisk syndrom

ICD-10s spesifikasjon for somatiske syndrom inkluderer trekk som å våkne tidlig om morgenen, humør som varierer gjennom dagen, et merkbart tap av reaktivitet, en distinkt humørsvingninger og endringer i psykomotorisk aktivitet.

Sesongdepresjon og vinterdepresjon

Depressive episoder som følger et sesongmessig mønster, hovedsakelig om vinteren. Lysterapi er en relevant behandling.

Depresjon med symptomer på psykose

Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan forekomme ved alvorlig depresjon, vanligvis stemningskongruent, med skyldfølelse, verdiløshet og overbevisning om fortjent straff. Dette indikerer en alvorlig episode som krever rask spesialistvurdering.

Agitert depresjon

Psykomotorisk agitasjon og indre rastløshet snarere enn den forventede oppbremsingen.

Hva forårsaker depresjon?

Ingen enkelt faktor forårsaker depresjon. Det mest nyttige rammeverket skiller mellom tre nivåer: hva som gjør noen sårbar, hva som utløser en episode og hva som opprettholder den. En risikofaktor er ikke en direkte årsak.

Hva forårsaker depresjon?

En toveis sammenheng: økonomisk stress øker risikoen for depresjon, og depresjon reduserer evnen til å håndtere økonomiske vanskeligheter.

Hva skjer i hjernen under depresjon?

Den enkle forklaringen om “for lite serotonin” er ikke slik depresjon forstås i dag. Men dette betyr ikke at depresjon ikke er biologisk eller at antidepressiva ikke virker. Hjernens involvering er reell, men mer kompleks enn et kjemisk underskudd. Ideen om kjemisk ubalanse var en forenkling.

Hvor mange mennesker har depresjon?

FHI nevner at omtrent én av ti personer opplever dette på et tidspunkt i livet.

Depresjon hos kvinner

Depresjon hos kvinner

Det er en høyere diagnostisert prevalens, og hormonelle overganger som menstruasjon, graviditet, barselperioden og perimenopause er viktige medvirkende faktorer.

Depresjon hos menn

Depresjon hos menn

Menn med depresjon presenterer seg ofte annerledes, som irritabilitet og sinne snarere enn tristhet, sosial tilbaketrekning og økt alkoholbruk. Standard symptombildet samsvarer dårlig med hvordan depresjon ofte presenterer seg hos menn.

Depresjon hos eldre

Depresjon hos eldre

Ensomhet, sorg, fysisk sykdom og legemidler er medvirkende faktorer. Depresjon hos eldre kan vise seg med kognitive symptomer og forveksles med begynnende demens. Den kan behandles.

Depresjon hos barn og ungdom

Depresjon forekommer hos barn og ungdom, men presenterer seg ulikt: irritabilitet snarere enn tristhet, skolefravær, sosial tilbaketrekning, somatiske plager.

Humør
Barn/ungdom Irritabilitet er vanligere enn tristhet
Voksne Dårlig humør, tomhet
Energi
Barn/ungdom Tretthet, tilbaketrekning
Voksne Tretthet, avmattning
Sove
Barn/ungdom Variabel
Voksne Søvnløshet eller hypersomni
Skole/jobb
Barn/ungdom Fravær, synkende ytelse
Voksne Arbeids-/yrkesmessig påvirkning
Hva familien legger merke til
Barn/ungdom Irritabilitet, tilbaketrekning, fysiske plager
Voksne Nedstemthet, tilbaketrekning

Hvordan diagnostiseres depresjon?

Depresjon diagnostiseres gjennom en klinisk samtale og sykehistorie, støttet av standardiserte spørreskjemaer. Både psykologer og psykiatere vurderer og diagnostiserer depresjon i Norge.

Hvordan diagnostiseres depresjon?

Depresjonstest: Hva de ulike testene er og ikke er

Instrument Type Brukes til Kan ikke gjøre
PHQ-9 Selvrapportering Overvåking av alvorlighetsgrad Lag en diagnose
MADRS Klinikervurdert Klinisk alvorlighetsvurdering Erstatt full vurdering
MADRS-S Selvrapporteringsversjon Overvåking mellom avtaler Erstatt klinisk intervju
BDI Selvrapportering Screening Bekreft en diagnose

En test viser om videre utredning er aktuelt. Den er ikke en diagnose.

Screening, utredning og diagnose er tre forskjellige ting

Screening identifiserer hvem som skal vurderes, undersøkelse samler inn kliniske data, og diagnose følger hvis kriteriene er oppfylt. Markedet bruker disse om hverandre; skillet er nøyaktig og veileder fra testintensjon til bestilling.

Ikon: spiseforstyrrelser Bipolar depresjon
Overlapping med depresjon Identisk depressivt bilde
Viktig kjennetegn Historie med forhøyede faser; atypiske trekk
Utbrenthet
Overlapping med depresjon Tretthet, tilbaketrekning, redusert kapasitet
Viktig kjennetegn Domenespesifikk; forbedres med hvile
panikkangst Angstlidelser
Overlapping med depresjon Dårlig humør, unngåelse, søvnproblemer
Viktig kjennetegn Angst er den primære driveren
Ikon: ADHD ADHD
Overlapping med depresjon Konsentrasjonsvansker, rastløshet
Viktig kjennetegn Kronisk, ikke episodisk; debut i barndommen
Ikon: aksept- og forpliktelsesterapi Skjoldbruskkjertelsykdom / anemi
Overlapping med depresjon Tretthet
Viktig kjennetegn Blodprøve bekrefter eller utelukker
Ikon: trekker seg unna Sorg
Overlapping med depresjon Nedstemthet, tilbaketrekning
Viktig kjennetegn Knyttet til tap; utviklingsløpet er forskjellig
Ikon: arbeid og relasjoner Demens (eldre)
Overlapping med depresjon Kognitive symptomer
Viktig kjennetegn Nevropsykologisk vurdering nødvendig

Depresjon og andre tilstander

Det er ganske vanlig at depresjon oppstår sammen med angstproblemer. Denne typen samtidig forekomst er faktisk normen snarere enn unntaket, noe som understreker hvor ofte disse utfordringene går hånd i hånd.

Ikon: tanker Angst
Hvordan det overlapper Vanligste komorbiditet; unngåelse av deling, grubling
Hva som endres Behandling av det ene hjelper ofte det andre; MCT og CBT adresserer begge deler
Alkohol-/stoffbruk
Hvordan det overlapper Selvmedisinering; toveis
Hva som endres Begge trenger oppmerksomhet i behandlingsplanleggingen
Søvnforstyrrelser
Hvordan det overlapper Toveis; søvnproblemer går forut for, følger etter og opprettholder depresjon
Hva som endres Søvn kan trenge direkte intervensjon
ADHD
Hvordan det overlapper Konsentrasjonsvansker, rastløshet, lav selvtillit
Hva som endres Å skille primær ADHD fra depresjonsdrevne symptomer endrer behandlingen
Fysisk helse
Hvordan det overlapper Forhøyet kardiovaskulær og metabolsk risiko
Hva som endres Fysisk helseovervåking er passende i langtidspleie

Behandling av depresjon

Behandling er basert på alvorlighetsgrad. Ved mild depresjon prioriteres psykologiske og praktiske tiltak, og medisiner er vanligvis ikke førstevalget. Ved moderat og alvorlig depresjon anbefales vanligvis kombinert behandling.

For mild depresjon

Strukturert psykologisk behandling, atferdsaktivering, fysisk aktivitet, regelmessig søvn og måltider, sosial kontakt, gradvis gjenopptakelse av meningsfulle aktiviteter, veiledet selvhjelp. Klinisk passende og godt støttet.

Kognitiv atferdsterapi (KAT)

Den best dokumenterte psykologiske behandlingen. Kartlegger vanskelige situasjoner, jobber med negative tankemønstre og bryter de onde sirklene som opprettholder depresjonen.

Atferdsaktivering

Mekanismen: depresjon reduserer aktivitet; redusert aktivitet forverrer depresjonen. Atferdsaktivering retter seg direkte mot denne sløyfen ved systematisk å gjenoppbygge aktiviteter som gir mestring og tilfredshet. Sterke spesifikke bevis.

IPT og psykodynamisk terapi

IPT fokuserer på mellommenneskelige hendelser og rolleoverganger. Psykodynamisk terapi tar for seg underliggende mønstre. Begge har bevis for depresjon.

Medikasjonsbehandling for depresjon

Vanligvis indisert for moderat og alvorlig depresjon, sammen med psykologisk behandling. Det finnes ikke ett enkelt antidepressivum som er best; valget avhenger av alvorlighetsgrad, tidligere respons og bivirkningsprofil. Effektene varer i flere uker, noe som er det mest praktiske punktet og den vanligste grunnen til at folk slutter tidlig.

Bivirkninger og seponering

Vanlige bivirkninger avtar ofte i løpet av de første ukene. Seponering bør planlegges, gradvis og gjøres med klinisk veiledning, ikke brå.

Fysisk aktivitet

Fysisk trening har en gunstig effekt på tvers av aktivitetsformer, ofte umiddelbar. Helsedirektoratets faglige råd tar for seg fysisk aktivitet i behandling av depresjon direkte.

Behandlingsresistent depresjon

Denne tilstanden kjennetegnes av utilstrekkelig respons på minst to passende behandlinger, men det finnes flere alternativer tilgjengelige å vurdere.

Selvhjelp

Selvhjelp ved depresjon

Når du er deprimert, kjennes små oppgaver tunge. Det er et symptom, ikke mangel på vilje.

  • Faste tider for å stå opp

  • Regelmessige måltider

  • Litt aktivitet hver dag

  • Dagslys og frisk luft

  • Kontakt med noen du stoler på

  • Begrense alkohol

  • Gradvis gjenoppta aktiviteter som gir mestring

Hvis du er i behandling: fortsett å møte opp, og gjør oppgavene mellom timene selv når det ikke føles som om det hjelper ennå.

Depresjon, arbeid og sykefravær

Depresjon, arbeid og sykefravær

Depresjon reduserer arbeidskapasiteten. Gradert sykmelding (delvis sykemelding) er ofte bedre enn fullt fravær, ettersom tilstedeværelse og aktivitet gir struktur og reduserer passivitet. Langvarig fullt fravær reduserer sannsynligheten for å komme tilbake i det hele tatt.

Informasjon for nærmeste pårørende

Informasjon for nærmeste pårørende

Tilbaketrekning er ofte et symptom. Hold rutiner, oppmuntre til små skritt uten press, sett tydelige grenser. Foreslå profesjonell hjelp uten å ta kontroll. Søk hjelp hvis de ikke kan, eller hvis det er risiko for selvskading.

Prognose: Kan du komme deg etter depresjon?

Prognose: Kan du komme deg etter depresjon?

Rehabilitering er den realistiske forventningen, men tidslinjene varierer. Ubehandlet varer en depressiv episode ofte fra seks måneder til to år. Rundt halvparten av de som har hatt én episode, får senere episoder. Omtrent ti prosent utvikler et kronisk, vedvarende forløp. Med riktig diagnose og behandling viser et flertall markant forbedring innen omtrent seks uker.

Når bør du søke hjelp?

Søk profesjonell hjelp hvis nedstemthet eller tap av glede ikke går over, eller hvis hverdagen blir stadig vanskeligere å få til. Du trenger ikke vente til det blir alvorlig; jo tidligere du får hjelp, desto raskere blir de fleste bedre.

  • Symptomer som har vart i mer enn to uker

  • Du sliter med å fungere i hverdagen

  • Det blir gradvis verre

  • Tanker om å skade deg selv eller andre

  • Tanker om at du ikke vil leve: søk hjelp i dag

Når bør du søke hjelp?

Myter og fakta om depresjon

Depresjon er omgitt av mange misforståelser. Her er noen av de vanligste mytene, og hva vi faktisk vet.

Depresjon er en klinisk tilstand, vedvarende, gjennomgripende og ikke en proporsjonal reaksjon.

Når trenger du begge deler?

Mild depresjon behandles først og fremst psykologisk, og da er en psykologledet tilnærming riktig. Moderat og alvorlig depresjon kombinerer vanligvis psykologisk behandling med medisiner, og det krever en psykiater. Ikke alle trenger begge deler.

Når trenger du begge deler?

Utredning og behandling av depresjon hos DPS

Det Private Psykiatriske Senter tilbyr utredning og behandling av depresjon uten henvisning fra fastlegen. Utredningen involverer vanligvis en psykolog, en psykiater eller begge.

Utredning og behandling av depresjon hos DPS

Møt våre psykiatere og psykologer

Teamet vårt består av psykiatere og psykologer innen en rekke spesialiseringer. Individuelle profiler er listet opp nedenfor.

Dr. Rehan Bin Nawaz

Psykiater

Dr. Rehan Bin Nawaz

Han er en erfaren lege med spesialisering i psykiatri og rus og avhengighetsmedisin. Dr. Rehan har jobbet ved Oslo Universitetssykehus, Ahus, Lovisenberg Sykehus samt Sykehuset Østfold.

Dr. Hamad Khan

psykiater

Dr. Hamad Khan

Han er en erfaren lege som spesialiserer seg i rusmisbruk og avhengighetsmedisin. Dr. Hamad er også spesialist i psykiatri. Han har jobbet ved Oslo universitetssykehus og Lovisenberg sykehus.

Vil du bli en del av oss?

Vil du bli en del av oss?

Bli en del av vårt voksende team av fagpersoner innen psykisk helse og hjelp mennesker videre. Bli en del av et faglig team som legger vekt på god behandling og samarbeid.

Bli med oss
FAQ

Ofte stilte spørsmål

Still spørsmålet ditt

Dette er spørsmålene folk oftest stiller oss før de bestiller sin første konsultasjon.

Still ditt eget spørsmål

ICD-10 definerer tre: nedtrykthet, tap av interesse og glede (anhedoni), og redusert energi og utmattelsesevne. Lengre lister er listekonvensjoner, ikke diagnostiske kategorier.

Klar til å ta neste steg?

DPS tilbyr privat utredning og behandling av depresjon, uten venteliste og uten krav om henvisning. Ta kontakt for å finne ut hva som passer for deg.

Illustrasjon: behandler og pasient i samtale
Bestill time Kontakt oss