Depresjon

ICD-10 definerer tre: nedtrykthet, tap av interesse og glede (anhedoni), og redusert energi og utmattelsesevne. Lengre lister er listekonvensjoner, ikke diagnostiske kategorier.

Tristhet er en proporsjonal reaksjon som går over. Depresjon er vedvarende, gjennomgripende og påvirker funksjonsevnen; den presenterer seg ofte som tomhet eller flathet snarere enn gråt.

Hvis nedstemthet, tap av interesse eller redusert energi har vedvart i to uker eller mer og påvirker den daglige funksjonen, er en klinisk vurdering passende. En selvtest kan indikere om vurdering er berettiget; den kan ikke bekrefte en diagnose.

Noen ganger. Men ubehandlede episoder har en tendens til å vare lenger og komme tilbake oftere, en grunn til å søke hjelp i stedet for å vente.

Mange blir helt friske. Tilbakefall skjer vanligvis gradvis, og tilbakefall betyr ikke at behandlingen mislyktes.

Genetiske faktorer bidrar, spesielt til alvorlig depresjon. Mange med depresjon har ingen kjent familiehistorie. Arv er en risikofaktor, ikke en determinant.

Ja, og det er vanlig, ettersom tre av fire personer med depresjon også får diagnosen angstproblemer.

Ja. Muskel og leddsmerter, hodepine og mage-tarmsymptomer er anerkjente fysiske symptomer, drevet av vedvarende stresssystemaktivering og overlappingen mellom smerte- og humørbaner.

Ja. Begge er anerkjente fysiske symptomer. De krever alltid medisinsk vurdering for å utelukke andre årsaker.

Ved alvorlig depresjon, ja. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan forekomme, vanligvis stemningskongruente. Dette indikerer en alvorlig episode som krever øyeblikkelig spesialistvurdering.

Vedvarende abstinenser, tap av interesse, irritabilitet, endringer i søvn eller appetitt, sviktende funksjon på jobb eller sosialt. Abstinenser er vanligvis et symptom, ikke avvisning.

Nei, ved Det Private Psykiatriske Senter trenger vi ikke henvisning og kan kontaktes direkte.