Vi er (DPS), en privat tilbyder av psykiatrisk og psykologisk behandling. Vi er ikke tilknyttet det offentlige DPS systemet i Norge.

Vårt nettverk for psykisk helse

Panikklidelse

Et panikkanfall er en plutselig følelse av sterk frykt eller uro som kan føre til symptomer som hjertebank, svetting, svimmelhet eller pustevansker. Panikklidelse kan utvikle seg når panikkanfall gjentar seg og man blir svært redd for å få et nytt anfall. Helsepersonell kan vurdere symptomene og snakke med deg om aktuelle behandlingsmuligheter.

Bestill time Kontakt oss

Hva er panikklidelse?

Panikklidelse innebærer gjentatte, uventede panikkanfall og vedvarende frykt for nye anfall. Det kan også føre til at man unngår situasjoner som forbindes med anfallene. Symptomene varer vanligvis i minst én måned og påvirker hverdagen.

Panikkanfall eller panikklidelse: Hva er forskjellen?

Panikkanfall eller panikklidelse: Hva er forskjellen?

Et panikkanfall er en plutselig episode med sterk frykt som gir fysiske og følelsesmessige symptomer. Symptomene kan omfatte rask hjerterytme, svette, svimmelhet eller tung pust. Panikkanfall kan oppstå uventet eller i bestemte situasjoner. Panikklidelse innebærer gjentatte, uventede panikkanfall og vedvarende frykt for å få et nytt anfall. Denne frykten kan føre til at man unngår bestemte steder eller aktiviteter. Over tid kan symptomene påvirke hverdagen, relasjoner og selvtillit.

Panikkanfall eller Generell angst?

Et panikkanfall innebærer en plutselig bølge av sterk frykt, mens angst ofte bygger seg opp gradvis som følge av stress eller bekymringer. Symptomene kan ligne på hverandre, men kan variere i hvor raskt de oppstår og hva som utløser dem..

Utbrudd
Panikkanfall Plutselig; topper seg i løpet av minutter
Generell angst Gradvis oppbygging
Intensitet
Panikkanfall Svært høy; ofte skremmende
Generell angst Moderat til høy
Varighet
Panikkanfall Vanligvis 5–20 minutter
Generell angst Vedvarende
Fysiske symptomer
Panikkanfall Intens og fremtredende
Generell angst Tilstede, men mildere
Klinisk begrep
Panikkanfall Ja; diagnostisk kategori
Generell angst Beskriver, ikke en diagnose

Hvordan føles et panikkanfall?

Et panikkanfall er en av de mest skremmende opplevelsene en person kan ha. Symptomene er som følger.

Raskende hjerte eller hjertebank

Tetthet eller smerter i brystet

Kortpustethet eller hyperventilering

Svetting, skjelving, risting

Hvordan føles et panikkanfall?

Svimmelhet, letthet eller besvimelse

Kvalme eller ubehag i magen

Nummenhet eller prikking i hender, føtter eller ansikt

Varme eller kalde flusher

Disse symptomene kan oppstå under et panikkanfall, men de kan også ha andre årsaker. Søk akutt medisinsk hjelp ved nye eller sterke brystsmerter eller pustevansker.

Hvordan stopper du et panikkanfall?

Du kan kanskje ikke stoppe et panikkanfall med en gang, men det finnes måter å håndtere det på. Hvis mulig, bli på et sted der du føler deg komfortabel, og pust rolig og forsiktig. Prøv å puste litt langsommere ut uten å tvinge pusten. Fokuser på øyeblikket ved å nevne fem ting du kan se rundt deg. Minn deg selv på at følelsene kan avta med tiden. Søk medisinsk hjelp hvis symptomene er nye, sterke eller uvanlige.

Nattlige panikkanfall er panikkanfall som oppstår under søvn og får en person til å våkne plutselig med sterk frykt. Symptomene kan omfatte rask hjerterytme, svette, skjelving eller tung pust. I motsetning til mareritt trenger de ikke å være knyttet til en skremmende drøm. Det er ikke alltid klart hva som utløser anfallene. Hvis dette skjer gjentatte ganger, kan helsepersonell vurdere symptomene og snakke med deg om mulige behandlingsalternativer.

Panikklidelse og agorafobi

Agorafobi innebærer frykt for situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg bort eller få hjelp hvis det trengs. Personen kan unngå kollektivtransport, folkemengder, åpne områder eller å gå ut alene. Agorafobi kan forekomme sammen med panikklidelse, men de to tilstandene opptrer ikke alltid samtidig. Begge kan påvirke hverdagen og personens selvstendighet.

Kjernefunksjon
Uten agorafobi Gjentatte anfall + forventningsangst
Med agorafobi Som ovenfor + systematisk unngåelse av flere situasjoner
Funksjonell innvirkning
Uten agorafobi Betydelig
Med agorafobi Ofte alvorlig; i ekstreme tilfeller ute av stand til å forlate hjemmet
Behandling
Uten agorafobi Kognitiv atferdsterapi + interoceptiv eksponering
Med agorafobi Kognitiv atferdsterapi + situasjonsbestemt eksponering; lengre kurs
Hva er agorafobi?

Hva er agorafobi?

Agorafobi er en angstlidelse som innebærer frykt for situasjoner der det kan føles vanskelig å komme seg bort eller få hjelp hvis man får symptomer. Personen kan unngå kollektivtransport, folkemengder, åpne områder eller å gå ut alene. Slike situasjoner kan føre til bekymring for å få et panikkanfall eller ikke klare å håndtere det som skjer. Over tid kan denne frykten påvirke hverdagen, det sosiale livet, arbeid og selvstendighet. Noen kan ha behov for støtte når de møter situasjoner som oppleves som vanskelige. Agorafobi kan forekomme både med og uten panikklidelse, og opplevelsen varierer fra person til person. Med en passende vurdering og støtte kan man diskutere behandlingsalternativer ut fra personens symptomer og behov.

Hva forårsaker panikklidelse

Hva forårsaker panikklidelse

Panikklidelse oppstår fra biologisk sårbarhet, psykologiske faktorer og utløsere som stress, søvnmangel og bruk av sentralstimulerende midler. Stoffer som koffein, alkohol, cannabis og noen medisiner kan forverre anfallene.

Hva er forekomsten av panikklidelse i Norge?

Hva er forekomsten av panikklidelse i Norge?

Panikklidelse har en estimert livstidsprevalens på omtrent 2–3 % i vestlige befolkninger. Mer vanlig hos kvinner enn menn. Debut skjer vanligvis i sen ungdomstid eller tidlig voksen alder. Mange lever med tilstanden i årevis før diagnosen stilles, ofte etter å ha oppsøkt medisinske tjenester gjentatte ganger med fysiske symptomer.

Hvordan vurderes panikklidelse?

Hvordan vurderes panikklidelse?

Panikklidelse vurderes gjennom et klinisk intervju som dekker anfallenes art, hyppighet og kontekst; respons mellom anfall; unngåelse; og funksjonell påvirkning. Både psykologer og psykiatere utfører denne vurderingen i Norge.

Hvorfor tar legen blodprøver og EKG?

Fordi panikksymptomer som brystsmerter, bankende hjerte, kortpustethet og svimmelhet overlapper med hjerte , skjoldbrusk , luftveis og metabolske tilstander, er medisinsk vurdering nødvendig for å utelukke disse. Et normalt EKG og blodprøvetaking, sammen med en historie med panikklidelse, støtter diagnosen og er klinisk nødvendige.

Differensialdiagnose

Hjertearytmi
Overlapping med panikklidelse Hjertebank, tetthet i brystet
Viktig forskjell EKG; utløst av anstrengelse
Hypertyreose
Overlapping med panikklidelse Hjertebank, svetting, angst
Viktig forskjell Blodprøve for skjoldbruskkjertelfunksjon
Hypoglykemi
Overlapping med panikklidelse Skjelving, svetting, svimmelhet
Viktig forskjell Blodsukker; relatert til måltide
Sosial angst
Overlapping med panikklidelse Angst i spesifikke situasjoner
Viktig forskjell Triggeren er sosial evaluering, ikke indre følelser
GAD
Overlapping med panikklidelse Vedvarende angst
Viktig forskjell Diffus bekymring, ikke diskrete angrep
Vestibulær lidelse
Overlapping med panikklidelse Svimmelhet, balansevansker
Viktig forskjell ØNH vurdering

Forventningsangst og unngåelse

Etter et panikkanfall er noen redde for å få et nytt anfall. Denne bekymringen kan noen ganger være vanskeligere å håndtere enn selve anfallene. Personen kan begynne å unngå steder der de har hatt panikkanfall, fysisk aktivitet eller situasjoner der det føles vanskelig å komme seg bort. Det kan gi en kortvarig følelse av lettelse å unngå slike situasjoner, men over tid kan det øke angsten og gjøre hverdagen vanskeligere.

Sikkerhetsatferd: Hva den er og hvorfor den fortsetter

Sikkerhetsatferd: Hva den er og hvorfor den fortsetter

Trygghetsatferd er handlinger som å sitte nær utganger, ha med medisiner «for sikkerhets skyld», unngå fysisk anstrengelse, sjekke pulsen ofte eller alltid ha noen med seg. Slike handlinger kan bidra til å opprettholde panikklidelse ved å gjøre det vanskeligere å oppdage at man kan håndtere situasjoner uten dem. Å redusere trygghetsatferd gradvis kan derfor være en viktig del av behandlingen.

Behandling av panikklidelse

Panikklidelse kan behandles med psykologisk behandling, medisiner eller en kombinasjon av begge. Behandling kan hjelpe personer med å håndtere panikkanfall, redusere frykten for nye anfall og mestre situasjoner de kanskje har begynt å unngå. Behandlingen tilpasses personens symptomer, behov og ønsker.

Tilnærming Hva den retter seg mot Bevis Varighet
Psykoedukasjon Forstå panikksyklusen Grunnlaget for all behandling Integrert
Kognitiv atferdsterapi Katastrofale kognisjoner; panikksyklusen Omfattende; førstelinjebehandling 8–15 økter
Interoseptiv eksponering Frykt for fysiske sensasjoner Kjerne for panikklidelse Innenfor kognitiv atferdsterapi
Situasjonsbestemt eksponering Unngåelse og agorafobi Gullstandard Innenfor kognitiv atferdsterapi
MCT Bekymring for bekymring; metakognitive overbevisninger Voksende bevis 8–12 økter
Medisinering (SSRI/SNRI) Reduserer angrepsfrekvensen Moderat; støtter terapi Uker til måneder
Internett levert kognitiv atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi (CBT) ferdigheter; veiledet selvhjelp Dokumentert; e behandling tilgjengelig Selvstyrt tempo

Å få hjelp for panikklidelse:

Behandling av panikklidelse fokuserer på å forstå symptomene, identifisere faktorer som kan bidra til gjentatte panikkanfall, og hjelpe den enkelte med å gjenvinne tryggheten i hverdagslige situasjoner. Profesjonell støtte kan hjelpe personer med å kjenne igjen mønstre, håndtere ubehag, redusere innvirkningen på hverdagen og arbeide mot varig bedring. Med riktig behandling og regelmessig oppfølging kan man få en bedre forståelse av egne opplevelser og gjøre betydelige fremskritt mot å føle seg tryggere og mer herre over situasjonen.

  1. Psykoedukasjon: Forstå hva som skjer

    Å forstå panikksyklusen (alarmrespons, fysiske symptomer, katastrofal tolkning) reduserer noe av terroren og er grunnlaget som all annen behandling bygger på.

  2. Kognitiv atferdsterapi for panikklidelse

    Kognitiv atferdsterapi (KAT) retter seg mot katastrofale tolkninger av fysiske sanseinntrykk og unngåelsen som opprettholder lidelsen. Personen lærer å identifisere og utfordre disse tolkningene, redusere sikkerhetsatferd og tilnærme seg tidligere unngåtte situasjoner med en terapeut.

  3. Eksponering og interoceptiv eksponering

    Situasjonseksponering innebærer å gradvis møte steder eller situasjoner som en person har unngått på grunn av angst. Interoseptiv eksponering innebærer å lære å håndtere kroppslige følelser som er knyttet til panikk, for eksempel svimmelhet eller tung pust. Øvelsene planlegges og gjennomføres på en kontrollert måte, ofte med veiledning fra en terapeut. De kan hjelpe personen med å bli mindre redd for slike kroppslige følelser over tid. En terapeut kan vurdere om denne tilnærmingen passer for den enkelte.

  4. Metakognitiv terapi

    MCT retter seg mot oppfatninger om selve angsten, som «jeg må kontrollere tankene mine» og «å bekymre meg for panikk vil gjøre det verre», og adresserer prosessen med engstelig tenkning snarere enn spesifikke tanker.

  5. Medisinering for panikklidelse

    SSRI og SNRI legemidler er blant medisinene det finnes mest forskning på ved panikklidelse. Det kan ta flere uker før man merker effekt. Medisiner kan brukes sammen med psykologisk behandling, men erstatter ikke nødvendigvis slik behandling.
    Medisiner bør ikke startes, avsluttes eller endres uten å rådføre seg med helsepersonell.
    Informasjonen på denne siden er kun ment som generell informasjon og erstatter ikke råd fra helsepersonell.

Er beroligende midler en løsning?

Benzodiazepiner reduserer akutt angst raskt. De er ikke en behandling for panikklidelse. Risiko for toleranse og avhengighet er reell. Langvarig bruk kan svekke læringen som gjør psykologisk behandling effektiv.

Er beroligende midler en løsning?
Kan barn og ungdommer få panikklidelse?

Kan barn og ungdommer få panikklidelse?

Ja. Barn og ungdom kan oppleve panikkanfall. De kan beskrive fysiske symptomer, som magesmerter, hodepine eller kvalme, i stedet for å uttrykke frykt direkte. Noen kan også unngå skolen eller bli urolige når de er borte fra foreldrene sine. Vurderingen bør ta hensyn til barnets alder og utvikling.

Panikklidelse, arbeid og dagligliv

Panikklidelse, arbeid og dagligliv

Panikklidelse kan gjøre det vanskelig å reise til og fra jobb, delta i møter, oppholde seg på offentlige steder eller snakke foran andre. Når det er passende, kan gradert sykmelding gjøre det mulig å fortsette å jobbe noe mens man håndterer symptomene. Hva som passer best, avhenger av personens behov og bør vurderes sammen med helsepersonell.

Informasjon for familie og kjære

Informasjon for familie og kjære

Et panikkanfall er skremmende innvendig. Beroligelser som “det kommer til å gå bra” kan forsterke troen på at noe var galt. Den beste tilnærmingen: hold deg rolig, vær til stede og unngå å haste personen ut av situasjonen. Å oppmuntre til unngåelse og alltid følge dem, opprettholder lidelsen. Den mest nyttige støtten er å oppmuntre til engasjement i behandlingen.

Prognose: Kan du bli kvitt panikklidelse?

Prognose: Kan du bli kvitt panikklidelse?

Panikklidelse kan bli bedre med behandling, og noen opplever lange perioder uten panikkanfall. Kognitiv atferdsterapi (CBT) og eksponeringsbehandling kan bidra til å redusere panikksymptomer og frykten for nye anfall. Symptomene kan komme tilbake i stressende perioder, men personen kan fortsatt bruke ferdighetene de har lært. Å unngå situasjoner man er redd for, kan noen ganger opprettholde angsten. Behandling kan hjelpe personen med å møte slike situasjoner gradvis og i et tempo som føles håndterbart.

Når bør du søke hjelp?

Gjentatte panikkanfall

Gjentatte panikkanfall

Gjentatte panikkanfall: mer enn ett uventet anfall

Vedvarende bekymring

Vedvarende bekymring

Vedvarende bekymring for å få nye anfall.

Endre atferd

Endre atferd

Endre atferd for å unngå situasjoner forbundet med panikk

Betydelig svekkelse

Betydelig svekkelse

Betydelig svekkelse i arbeid, studier, forhold

Unngåelse

Unngåelse

Unngåelse øker over tid

Offentlige og private stier i Norge

I Norge krever offentlige psykiske helsetjenester vanligvis henvisning fra fastlege. Tilgang til behandling avhenger av en vurdering av personens behov og tjenestens prioriteringskriterier. The Private Psychiatric Centre tilbyr private psykiatriske tjenester uten krav om henvisning fra fastlege. Fastlegen kan være et nyttig første kontaktpunkt for å snakke om symptomer og mulige behandlingsalternativer.

Når trenger du begge deler?

Personer med panikklidelse kan ha nytte av psykologisk behandling, medisiner eller en kombinasjon av begge. En psykolog kan hjelpe personen med å forstå og håndtere panikksymptomer gjennom terapi. En psykiater kan vurdere psykiske plager, undersøke om medisiner kan være til hjelp og vurdere andre symptomer eller bekymringer. Hvilken hjelp som passer best, avhenger av personens symptomer, behov og situasjon.

Når trenger du begge deler?

Utredning og behandling av panikklidelse ved DPS

Kognitiv atferdsterapi med en psykolog

Medisinsk vurdering med en psykiater

Konsultasjon med privat psykiater og psykolog

Konsultasjoner er tilgjengelige i tre formater, avhengig av hvilken behandling du trenger og hvor du bor.

Mest fleksibel

Videokonsultasjon (landsdekkende)

En videotime tilgjengelig for pasienter hvor som helst i Norge. Vurdering og behandling av avhengighet tilbys ikke via video.

oslo / ski

I klinikkkonsultasjon

En personlig avtale, nødvendig for vurdering og behandling av avhengighet og tilgjengelig for alle andre typer konsultasjoner.

oppfølging

Telefonkonsultasjon (kun eksisterende pasienter, landsdekkende)

Tilbys pasienter klinikken allerede kjenner godt, vanligvis for oppfølging snarere enn en første vurdering.

Møt våre psykiatere og psykologer

Teamet vårt består av psykiatere og psykologer innen en rekke spesialiseringer. Individuelle profiler er listet opp nedenfor.

Dr. Rehan Bin Nawaz

Psykiater

Dr. Rehan Bin Nawaz

Han er en erfaren lege med spesialisering i psykiatri og rus og avhengighetsmedisin. Dr. Rehan har jobbet ved Oslo Universitetssykehus, Ahus, Lovisenberg Sykehus samt Sykehuset Østfold.

Bestill time
Dr. Hamad Khan

psykiater

Dr. Hamad Khan

Han er en erfaren lege som spesialiserer seg i rusmisbruk og avhengighetsmedisin. Dr. Hamad er også spesialist i psykiatri. Han har jobbet ved Oslo universitetssykehus og Lovisenberg sykehus.

Bestill time
Vil du bli med oss?

Vil du bli med oss?

Bli en del av vårt voksende team av fagfolk innen psykisk helse, og hjelp mennesker med å finne veien videre.

Bli med oss
FAQ

Ofte stilte spørsmål om panikklidelse

Still spørsmålet ditt

Dette er spørsmålene folk oftest stiller oss før de bestiller sin første konsultasjon.

Still ditt eget spørsmål

Et panikkanfall er en enkeltstående episode med plutselig, intens frykt som når en topp i løpet av minutter. Panikklidelse utvikler seg når anfallene kommer tilbake, og personen begynner å frykte ytterligere anfall og unngår situasjoner forbundet med dem.

Klar til å ta neste trinn?

DPS tilbyr privat utredning og behandling for panikklidelse, uten ventetid og uten krav om henvisning. Ta kontakt for å finne ut hva som passer for deg.

Bestill time

Mest leste artkiler

ADD og ADHD ADD 10 min lesing

ADD og ADHD: Hva er forskjellen på symptomene?

ADD og ADHD er ikke separate tilstander. ADD er en eldre betegnelse på det som nå kalles ADHD av typen med hovedvekt på uoppmerksomhet, mens ADHD også kan omfatte symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet.

20. september 2026 Les artikkelen ADHD hos kvinner ADHD 13 min lesing

ADHD hos kvinner: symptomer, tegn og vurdering

ADHD hos kvinner viser seg vanligvis som glemsomhet, dårlig organisering, konsentrasjonsvansker, indre rastløshet og emosjonell overbelastning.

19. september 2026 Les artikkelen Hva er ADD ADD 9 min lesing

ADHD hos menn

ADHD hos menn kan føre til problemer med oppmerksomhet, organisering, impulskontroll og følelsesregulering. Det kan gi seg utslag i indre uro, glemsomhet, utålmodighet, dårlig tidsstyring eller vanskeligheter med å fullføre oppgaver.

19. september 2026 Les artikkelen
Se alle artikler
Bestill time Kontakt oss